Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Oppsøkende tjenester: - Snart klar for 50-årsjubileum, men trues stadig av innsparinger

Lederne for Utekontakten i Tromsø og Bodø er bekymret for framtida til tjenesten, spesielt i Nord-Norge.

I Nord-Norge er tjenesten for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid snart 50 år. Uteseksjonen i Oslo har i år feiret sitt 50-årsjubileum, mens Utekontaktene i Tromsø og Bodø, etablert i 1972-73, vil ha en slik markering om noen år. De ansatte i de oppsøkende tjenestene mener det aldri før har vært mer bruk for denne tjenesten. Målet til tjenesten er å finne de ungdommene som ikke søker hjelp, og som faller helt eller delvis utenfor skole- og fritidsarenaen.

Bindeledd til andre tjenester

-     Behovet for oss som jobber oppsøkende har ikke blitt mindre, heller snarere tvert imot. De unge vi møter trenger støtte fra en trygg voksenkontakt, og vi er den eneste tjenesten som oppsøker og møter ungdommene der ute. Ofte kan vi komme inn med tidlig innsats for den enkelte, og hindre en svært negativ utvikling. Vi er et bindeledd mellom ungdommene og det øvrige hjelpeapparatet, og et viktig supplement til de andre faste tjenestene i kommunen, forteller Tone Bakke, leder av Utekontakten i Tromsø kommune.

Hun får støtte fra leder for Utekontakten i Bodø, Randi Helen Albertsen.

Ungdom i dag omtales gjerne som svært skikkelige og veltilpasset. Fra Ungdata-undersøkelsene vet vi at vel 80 prosent av de unge i ungdomsskolen og i den videregående skole rapporterer at de har det bra, de trives på skolen og har gode relasjoner til venner og foreldre. Likevel, de to lederne mener det er behov for å nyansere dette bildet:

Møter ungdom der de er

-     Det er en god del unge som faller utenfor karakteristikken «generasjon prestasjon». De ungdommene vi møter har det ofte temmelig dårlig, og de er heller ikke så synlige. Derfor må vi nå dem på andre måter, nemlig oppsøke dem aktivt. Vårt mål er å skape tillit og en god dialog, og holde kontakten over tid, forklarer Albertsen.

-     Hvor møter dere ungdommene? Tida der ungdom «henger på hjørnet» er vel forbi?

-     I Bodø er gatehjørnet erstattet av kjøpesenter og handlegater, men metoden vi jobber etter er fortsatt å etablere kontakt gjennom direkte møter. På en måte gjelder fortsatt «gatehjørnet», men nå i vid forstand. Vi jobber på de arenaene som gjelder for ungdommene, både på kjøpesentre, biblioteket og på ulike digitale plattformer. Utfordringer med psykisk helse, ensomhet og fattigdom gir andre uttrykk nå enn før, men behovet for tilhørighet blant disse unge er fortsatt stort, understreker Albertsen.

Truet fagmiljø i nord

Å etablere en oppsøkende tjeneste i kommunene var en relativt stor politisk satsing på 70-, 80- og 90-tallet, godt støttet av datidens Rusmiddeldirektorat. Dette fagfeltet fikk prioritet også på grunn av forebygging rundt spredning av HIV og Aids. Spesielt ble det bygd opp et sterkt fagmiljø i Oslo. På denne tiden var alle ansatte fra de oppsøkende tjenestene i nord-norske kommuner på fagsamlinger i regionen to ganger i året.

I dag gjenstår to årlige samlinger i Storbynettverket. Her deltar kun lederne i de største byene, samt ansatte fra LOSU (Landsorganisasjonen for sosialt oppsøkende ungdomsarbeid), som ikke lengre får statlig støtte til drift. I Nord-Norge finner vi nå Utekontakten bare i Alta, Hammerfest, Tromsø, Hadsel, Bodø og Rana. Mange steder har fritidstilbudet for de unge vært utsatt for innsparing og nedbygging. Ikke minst gjelder dette ungdoms- og fritidsklubber.

-     De oppsøkende tjenestene har de siste ti-årene mistet ressurser i mange kommuner i Nord-Norge. Mange steder er tjenesten nedlagt. I Bodø og Tromsø jobber vi for å ha feltarbeidere ute et par kvelder i uka. I tillegg tilbyr vi en åpen tjeneste på dagtid, og delvis i helga, forteller lederne.

Behovet finnes hos de unge

Antall ansatte i Bodø har gått noe ned siden 90-tallet, og teller i dag fem. I Tromsø har antall stillinger stort sett vært det samme de siste 45 årene, og det til tross for at innbyggertallet nesten er fordoblet.

-     Dette er svært beklagelig fordi vi vet at behovet hos ungdommene er der. Vi får heller ikke anledning til å dele det siste innen fagfeltet, som erfaringer fra internasjonalt oppsøkende arbeid. Metoden vi jobber etter blir stadig forbedret, og det som skjer er at tilbudet og fagkompetansen forvitres der tjenesten bygges ned, understreker Bakke.

Utekontaktene i Tromsø og Bodø støtter seg på det solide fagmiljøet i Storbynettverket, men savner en ny statlig satsning for hele landet. I november hentet de to kursledere fra Uteseksjonen i Oslo, slik at 20 ansatte i Tromsø kommune kunne få opplæring og oppdatert kunnskap i hasjavvenning. På dette kurset ønsket også ansatte fra mindre kommuner i Nord-Norge å delta, noe som ifølge Bakke og Albertsen viser at kompetansebehovet på området er stort.

STORBYNETTVERK: Disse deltok på møtet storbynettverket i Tromsø i november: Foran (f.v): Benedicte Engøy, Uteteamet i Drammen, Grethe Elisabeth Tangen, Bydelsutekontaktene i Oslo, Camilla Wright, Uteseksjonen i Trondheim, Randi Helen Albertsen, Utekontakten i Bodø. Vebjørn Brækken, Uteseksjonen i Trondheim. Bak (f.v.): Pål Grav, Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal, Uteseksjonen i Oslo, Kim Nesse, Utekontakten i Stavanger, Joachim Bjerkvik, Utekontakten i Bergen, Tone Bakke, Utekontakten i Tromsø, og Steinar Skaug, Utekontakten i Bergen. Ikke til stede på bildet: Tone Isaksen, enhet Tverrfaglig Ressurs, Tromsø.

Tekst: Trude Aalmen

 

Oppsøkende tjeneste kan redusere sosial ulikhet (forebygging.no)

- «Oppsøkende sosialt ungdomsarbeid kan minske sosial ulikhet i helse ved å identifisere og komme i posisjon til levekårsutsatte barn og unge tidlig, og bedre deres mulighet for aktiv deltakelse på skole, fritid og i eget liv. Dette kan bidra til å forebygge problemutvikling hos ungdommen og fremme deres helse.» Kilde: Anna Opland Stenersen, Oppsøkende arbeid er helsefremmende 2016. 

Aktuelle saker

(26.06.2020)

KoRus-Nord tilbyr opplæring til kommuner. Undervisningstilbudet tilpasses kommunens ønsker og behov.

(15.06.2020)

KoRus-Nord tilbyr opplæring i bruk av kartleggingsverktøyene AUDIT og DUDIT. Dette er verktøy for identifisering av alkoholbruk og av problemer med narkotiske stoffer og/eller legemidler. 

(15.06.2020)

Konferansen har 20 års-jubileum! Tema i år er "Rus og vold i et samfunnsperspektiv" og "Å leve - om selvmord og selvmordsforebygging".

(15.06.2020)

Rapporten viser kommunenes beskrivelse av konsekvensene av koronasituasjonen for målgruppene til kommunalt psykisk helse og rusarbeid.
Les mer på kommunetorget.no

(04.06.2020)

Regionalt opplæringsteam for Tidlig inn i Nord-Norge har kartlagt hvordan gravide, spe- og småbarn og familier i risikosonen har blitt fulgt opp og ivaretatt i nordnorske kommuner.

(29.05.2020)

Det er nå tre år siden Ungdata ble gjennomført i Troms og Finnmark, både i kommuner og i videregående skoler. Våren 2021 er det mulighet for å gjennomføre kartleggingen på nytt.

(28.05.2020)

Mange brukerorganisasjoner har jobbet mye og tenkt nytt rundt ettervern under pandemien. Det har også brukerorganisasjonen Marborg i Narvik gjort med sitt fokus på aktivitet og nettverk.

(28.05.2020)

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Helse Norge tilbyr informasjon på flere språk

(27.05.2020)

I løpet av sommeren 2020 skal kommunepolitikerne vedta nye alkoholpolitiske handlingsplaner. 

(27.05.2020)
KoRus-Nord legger til rette for at alle kommuner i Nord-Norge skal få gjennomført kartlegging med BrukerPlan i 2020. 
(27.05.2020)

Helsedirektoratet har kommet med oppdaterte veiledere for smittevern i barnehager, barne- og ungdomsskolen og videregående våren 2020, etter koronautbruddet (covid-19).

(27.05.2020)

Med en 5-10 minutters opplæringssesjon kan brukere, familie, venner og andre som har tilknytning til steder hvor overdoser forekommer, være rustet til å gjennomføre nødhjelp. 

(20.05.2020)

Flere av kompetansetilbudene som KoRus-Nord tilbyr ansatte i kommunene, er nå gjort om til nettbaserte kurs og forelesninger. 

(20.05.2020)

En ny undersøkelse av fadderperioden ved UiT i 2019 viser at DebutUKA i stor grad bidrar til at studentene får seg venner og et sosialt nettverk.

(15.05.2020)

For å nå bedre ut til vår målgruppe, finner du nå KoRus-Nord også på Facebook.

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

Kode: 8gd731
(Skriv inn koden over.)